Gutter

Her om dagen tok jeg bussen hjem fra jobben. Relativt sent egentlig, jeg var der en time eter jeg egentlig var ferdig. Likevel var bussen ganske full. Og jeg gjorde en fiffig observasjon, fordi jeg atter en gang hadde glemt å lade mp3spilleren min. Alle jenter snakker kun om gutter. Uansett hvordan samtalen begynner, så ender den alltid opp med å handle om gutter. Jeg fant ut at jeg liker mye bedre å prate med de. Enkelt og greit.

Konklusjonen er altså; hvis du synes så mye om gutter, snakk heller med de enn om de. Jeg vil tro de synes det er utrolig mye med stas.

Wear it like a crown

Det er mange vakre mennsker i verden. Jeg liker det. Og det jeg liker enda mer, er at jeg treffer på de, og at de er i livet mitt.


ikke her

Tidsmaskin

Man skal liksom ikke angre på ting man har gjort. Og jeg liker ikke å gjøre det heller. Jeg pleier å tenke at det jeg har gjort har jeg gjort, og kan ikke gjøre noe med det nå. Og det er jo i grunn relativt sant. Dog skulle jeg ønske jeg hadde en tidsmaskin for hånden akkurat nå. Selvom jeg sikkert ikke kunne gjort noe anderledes, men man liker jo å tro at hvis man bare hadde gjort sånn, eller sagt det på en annen måte, eller kanskje ikke sagt noe. Generelt sånne ting man ikke burde tenke.

Venninnen min Ane har en knappesamlig, fant jeg ut. Jeg synes det er så flott. For det finnes så mange fine knapper. Og man kan bruke de til alt mulig. Jeg lurer på hvilken samling jeg kunne hatt. Mamma sier jeg samler på alt, og at det er derfor jeg har så mye rot. Jeg tror mamma kan ha litt rett i hva hun sier, men jeg tror ikke noe av det jeg har kan klasifiseres som en samling.

Jeg tror jeg er litt lei meg om dagen. Jeg synes ikke det er så kult. Og skulle heller ønske jeg bare var glad hele tiden. Man tenker mye rart og teit når man er lei seg. Mye rare løsninger for å få bukt på problemet. Tror dog ikke noen av de jeg har tenkt på til nå er så veldig gjennomtenkte og smarte, jeg får bruke litt mer tid på det.

Later og til at jeg er allergisk mot sivilisasjonen, da jeg etter å ha kommet hjem fra hytta fikk en allergisk reaksjon jeg har hatt siden. Det er helt utrolig hvor befriende, deilig og tilfredsstillende det er å klø på noe som klør.

Jeg har også fått strikkefinger.


ikke her

Lydspor: Opeth – Closure

De hadde snø!

De har begynt å bli høyere, eller er det bare jeg som er mer oppmerksom på de? Stemmene fra de andre som bor her er ikke lengre bare på hver side av meg, men også undenifra. Har jeg alltid hørt de så godt? Eller hører jeg de bare ekstra godt nå som jeg har kommet tilbake fra en stund i absolutt stillhet, hvor det eneste jeg hørte om kvelden da jeg la meg var knitring fra ovnen og pusten til en annen person. Her hostes og harkes det, later til at hele bygget et syk? Det er liv i alle rom, enda det er sent på kvelden. Jeg ser tverrsnittet av bygget, og ser alle rommene. Alle opptatt med å vimse rundt å gjøre dill dall, meg sittende forskrekka i min egen seng.

Drømmer meg oftere bort i egen leilighet, hund, bil og jobb. Ferdig med dette, fått ro. Glir inn i en symbiose av søvn, drømmer og høsttomhet. Er det det dette er, et høstsymptom? Tankene vandrer lengre enn de bør. Det hadde vært fint å kunne spille gitar, eller i det minste å ha en gitar å latespille på.

Summer is miles and miles away, and no one would ask me to stay. Jeg har begynt å høre på Opeth. Jeg vet ikke om det er deprimerende eller fint enda, men de er flinke musikere. Og jeg liker mye av gitarspillingen.

Det er for mye bråk her. Jeg ble deprimert av å våkne til byggeplassmaset igjen. Og jeg fortsetter å sove altfor lenge. Jeg ser stygge murbygninger på utsiden av vinduet mitt og jeg har absolutt ingen ovn å fyre opp i. Jeg tenner telys overalt for å prøve å holde på den gode følelsen jeg hadde utenfor sivilisasjonen. Å prøve å lure seg selv kan ikke være så ille.



ikke her
lydspor: Opeth - Windowpane

Uten andre

Jeg har lyst å bo alene. Akkurat nå bor jeg i et kollektiv. Og det er et utrolig koselig kollektiv, skal ikke stå på det. Men nå vil jeg bo alene. I min egen leilighet. Med mitt eget rot og mine rutiner, evt mangelen på det. Hvor jeg har alt for meg selv. Og kan være alene så mye jeg bare orker, i alle rommene. Slipper å låse døra når jeg dusjer, slipper å se oppvasken til noen andre enn meg selv. Jeg vil bo alene. I min egen leilighet, hvor jeg kan ha mørkerom og besøk når jeg vil. Og bestemme selv om jeg vil ha det bråkete eller stille.

Jeg vil bo alene.




ikke her

Lydspor: Wear it like a crown - Rebekka Karijord

Fint

Forrige helg hadde jeg besøk av foreldrene. Det var fint. Samtidig så kom kameraet mitt tilbake fra reparasjon. Det var også fint. Iallefall når mamma ble med, så jeg faktisk fikk betalt og henta det ut. Jeg har også en full fryser, og et fullt kjøleskap. Jeg har tilogmed is. To typer. Dette er alle fine ting. Som jeg blir glad av. Og som gjør at det ikke gjør så mye at jeg er helt blakk. Og det er fint.

Foreldrene kommer tilbake i morgen, for å være her i helgen. Det blir fint.

Først så måtte jeg finne deg

Du aner ikke hvor mange jeg spurte,
og hvor mange som sa nei
Da jeg spurte om de var deg
De syns vel kanskje jeg var rar
Men jeg visste jo ikke hvem du var


ikke her

lydspor: Først Måtte Jeg Finne Deg - Folk & Røvere

Fylla har dessverre ikke skylda

Og du vet ikke helt hva som skjedde, snur deg rundt for å lete etter biter og brikker som kan fortelle deg, eller iallefall gi deg en idé om hva. Du finner ingenting. Kanskje i morgen, men ikke i kveld. Rommet ditt er et helt eget univers. Alt svirrer omkring. Det er flere lysår fra senga til sofaen.

Kanskje i morgen.


ikke her

lydspor: OK Historie - Folk & Røvere
Helt Perfekt - Folk & Røvere

Keep doing it wrong

Har du noen ganger følt at alt du driver med er som sleip fisk og bare glipper ut av hendene dine hele tiden? At det er som isbiter og bare smelter og renner bort. Eller som potetmel og vann, uansett hvor hardt du slår på det kommer du ikke igjennom, og om du plukker det opp i hendene dine vet du at det bare vil bli flytende og renne bort igjen. Så du leter etter noe håndfast, som en stein. Som du kan holde fast i, som du vet ikke smuldrer opp og renner som sand gjennom fingrene dine. Men når du bøyer deg ned mot bakken, der du vet steinen ligger, så har den forsvunnet.

Jeg fikk ikke noe postkort.



ikke her

Lydspor: Twilight Galaxy - Metric

Lyd

Fikk ikke sove i går. Satte på en lydbok. Husker kanskje det første avsnittet av den. Later til at mennesker som prater får meg til å sovne relativt umiddelbart. Søker herved et stk menneske som kan fortelle godnattahistorie til meg de nettene søvnen er fraværende. Skriftlig søknad på papir foretrekkes og kan legges i posthylla til Fotogjengen på Studentersamfundet i Trondhjem, eller send meg en mail på martegry@samfundet.no for min postadresse.


ikke her